Personas – trengs de?

Personas brukes i mange nettprosjekter som en del av forstudiearbeidet. Hensikten er å illustrere målgruppene ved å lage modeller i form av en rekke fiktive, men «ekte» og komplette personligheter. Det vil si å beskrive U-en i UX (User Experience). Men er personas virkelig nødvendig? Svaret avhenger av en rekke faktorer, og disse skal jeg forsøke å avklare.

• Demografi eller empati?

• Hva skal en persona inneholde?

• Scenarioer

• Aja bias

• Så, trengs de?

<h2 id="demography-or-empathy">Demografi eller empati?</h2>

For å beskrive typiske kunder kan du se på data fra et eksisterende nettsted, intervjue folk i byen eller idédyldre egenskaper. Individene blir deretter hensiktsmessig gruppert i klynger med lignende egenskaper og behov. Nå har vi en første sortering å ta utgangspunkt i. Når det gjelder internett eller e-handel, kan det være nyttig å se på kjøpsmønstre (hvor mye, hvor ofte, hvor raskt, produktkategorier) eller internettvaner (digital native, nybegynner, kun mobil). Selvfølgelig kan man da begynne å designe for disse behovsklyngene, men det viser seg at løsningene blir bedre hvis man kan komme inn i kundenes situasjon "på ordentlig", dvs. at man føler med målgruppene selv om man gjør det. ikke tilhøre målgruppen selv. Det er en grunn til å lage mer komplette kundetyper, eller personas.

<h2 id="vad-bor-en-persona-innahalla">Hva skal en persona inneholde?</h2>

Det finnes utallige maler for personas på nettet, men noen typiske og nødvendige ingredienser er:

• Et beskrivende navn (Molle Mobil, Staffan Stamkund, Nördiga Nils)

• Bilde (helst ikke "lagerbilde") – En «historie» som gir litt bakgrunn og kanskje beskriver personas hverdag

• Behov (umiddelbar og langsiktig)

• Påvirkere (mennesker, situasjoner)

• Hindringer (som vi må ta hensyn til)

• Økonomisk betydning (% av omsetning)/kjøpsmønster

• Internett-vaner (frekvens, enheter, etc.)

• Andre viktige kunnskaper/ferdigheter (faglige ferdigheter, funksjonshemming)

<h2 id="scenarios">Scenarier</h2>

Jeg ønsker som regel alltid å komme med scenarier som beskriver vanlige eller forventede veier gjennom en nettside – uansett om det er en informasjonsside eller en e-handel. Hvor er den besøkende fra? Hva vil vi at han skal gjøre? Hvilke handlinger ønsker vi å drive? Med personas forskjellige briller tester du så hvordan det sannsynligvis ville gått. Scenariobriefinger er gode å gjøre før vanlige brukertester for å unngå «blindveier» eller «mørke smug» der den besøkende kan sette seg fast. Personas kan også være nyttige når du skal designe kampanjer eller kjøpe søkeord.

<h2 id="aja-bias">Aja-bias</h2>

Noe du bør passe på når du utvikler dine personas er at du ikke bare bruker deg selv og omgangskretsen din som modeller. Dette har også vist seg viktig i andre IT-sammenhenger, som for eksempel ved undervisning av en AI. Personas med radikalt forskjellig bakgrunn bør inkluderes (med mindre det er en god grunn til å la være). Etnisitet og tro er to faktorer som kan påvirke hvordan en nettjeneste oppfattes eller fungerer – det kan dreie seg om det visuelle språket, bildetekster osv. Noen «kantpersonas» kan også være bra (Angry Arne, Doubting Tilda).

<h2 id="sa-behos-de">Så, trengs de?</h2>

Alt avhenger av prosjektets ambisjonsnivå og budsjett. Men personlig synes jeg at personas er en god måte å illustrere målgrupper og behov på og bedre enn statistikk å ha som rettesnor i designarbeid. Det er også nyttig å se løsninger fra mange ulike perspektiver underveis i utviklingsarbeidet. Personas jobber også uavhengig av kompetanseområder. En utvikler kan lettere forstå nytten av en bestemt funksjon dersom det er «levende» personas å forholde seg til, og bygge fantastiske løsninger for.

/David Aler, strateg